Om metoden

Slik leser du tallene

Totaltallet forventet kmtid er summen av to deler:

• Løpskapasiteten — km-tiden løperen ville hatt i et løp helt uten bom. Dette er den rene fysiske farten i skogen.
• O-evnen — tiden modellen venter at løperen bommer bort per kilometer. Lite påslag betyr god o-teknikk.

De øvrige kolonnene er sideopplysninger, og teller ikke med i totaltallet:

• Jevnhet er dagsform-spredningen: ±7 % betyr at prestasjonene typisk svinger rundt sju prosent opp eller ned fra løperens eget nivå fra løp til løp.
• Disk/brutt er hvor ofte løpet ender uten godkjent resultat. Det trekker ikke ned km-tiden, men sier noe om risikoen løperen tar.
• Sikkerhet sier hvor mye data som ligger bak estimatet — et vektet antall løp der ferske løp teller mest. Få løp gir et mer usikkert tall.

Hva som er med

Hovedrankingen er en skogsranking på A-nivå: individuelle mellom- og langdistanseløp i skogen, fra nærløp til mesterskap. N-, C- og B-løyper holdes utenfor — lite bom på en lettere løype sier ingenting om nivået på en A-løype. Stafetter er ikke med (gaflede løyper lar seg ikke sammenlignes på samme måte), og heller ikke ski-o, MTB-o eller pre-o.

Sprintrankingen er en egen liste bygget med samme metode, men på sprintløpene — og der teller også innendørsorientering med. Et løp havner aldri i begge rankingene, så en ren sprinter og en ren skogsløper måles hver på sin bane. Bytt mellom listene med ranking-velgeren øverst.

B-rankingen er en tilsvarende egen liste for de middels vanskelige løypene (B-nivå) — typisk 13–16-årsklassene og åpne B-klasser.

N-rankingen er en tilsvarende egen liste for nybegynnerløypene (N-nivå) — der de yngste klassene og ferske løpere hører hjemme. Slik måles de mot løyper på sitt eget nivå i stedet for å forsvinne fra listene helt.

C-rankingen gjør det samme for de lette løypene (C-nivå) — typisk 11–12-årsklassene og åpne C-klasser. Nivåene blandes aldri: hvert løp teller i nøyaktig én ranking, så tallene på hver liste handler om løyper av samme slag.

Grunnlaget er norske og internasjonale resultater med strekktider fra 2011 og fram til i dag. På lista vises løpere som løper for norsk klubb, som har vært i aktivitet de siste tolv månedene, og som har nok løp bak seg til at tallet er noenlunde stabilt.

Hvordan tallene blir til

Hvert løp får sin egen vanskelighetsgrad, beregnet ut fra hvordan feltet løper det. Derfor kan en km-tid fra et tungt høstløp sammenlignes med en fra en lett sommerløype, og løpere som aldri møtes direkte kan likevel måles mot hverandre — så lenge de er knyttet sammen gjennom felles konkurrenter.

Strekktidene brukes til å skille bom fra løping: hvert strekk sammenlignes med hva som var å vente på det strekket, og tapet regnes som bom. Da kan farten og o-teknikken vurderes hver for seg. Ferske løp veier mest, men gamle løp forsvinner ikke helt — og løpere med få løp trekkes mot nivået i sin egen alders- og kjønnsgruppe til det finnes mer data.

Rankingen bygges på nytt hver natt, etter at nattens resultater er importert. Én gang i måneden lagres et øyeblikksbilde, slik at du kan se tilbake på hvordan lista så ut tidligere.

Rankingen er under utvikling — tallene vil bevege seg etter hvert som modellen kalibreres.